Sannsynligvis ikke.
Så jeg lot de ikke skulke, erru gæærn. Vi gjorde dette på en helt ekte fridag:
Skapte innhold til den nye låten min; innhold i form av stemmeprakt. For barnestemmer er jo de vakreste, er du ikke enig?
Og de vokser så fort, jeg vet, det er klisjé å si, men det er sant. Jeg har lyst til å forevige lyden av stemmene deres sånn de var når de var små.
“Iris” er for meg et symbol på barna som vokser, og vi foreldre som luker og vanner og gjødsler og legger til rette, sånn at det skal være trygt å spire og gro og blomstre.
Det å være mamma er jammen ingen dans på roser (eller iris), og selv om jeg gjør så godt jeg kan, så feiler jeg gang på gang.
Jeg driter meg ut, blir sliten og sur og plumper ut med ord jeg burde holdt inni meg. Reparerer etterpå, og feiler på ny dagen etter.
Men akkurat nå, nå blomstrer irisen.
Du kan høre låten i sin helhet HER.
Og du, hvis låten traff deg: Send meg gjerne en melding på Instagram eller LinkedIn. Jeg vil høre.
Nyt helgen!